Stikkeveps tilhører slekten Vespula og er kjente for sin aggressive forsvarsmekanisme når de føler seg truet. Disse sosiale vepsene, som tilhører familien Vespidae og underfamilien Vespinae, bygger sine reir i skogområder, hager og noen ganger i husvegger. Det som skiller Vespula-arter fra Dolichovespula-arter er hovedsakelig reirplassering og kroppsstørrelse, hvor Vespula vanligvis lager reir under bakken eller i skjulte hulrom, mens Dolichovespula ofte bygger synlige reir i busker og trær.
Identifikasjon av stikkeveps kan være viktig for riktig håndtering og forebygging. Voksne veps har karakteristiske sorte og gule striper på bakkroppen, men kan variere i utseende avhengig av art. Ved identifisering av stikkeveps er det også verdt å merke seg deres oppførsel som sosiale insekter, da de samarbeider effektivt i huntring og forsvar av kolonien.
Klassifisering av stikkeveps omfatter flere arter som hver har sine egne egenskaper og habitatpreferanser. Innenfor slekten Vespula finner vi arter som tysk veps (Vespula germanica) og vanlig veps (Vespula vulgaris). Denne kunnskapen er essensiell for å vite hvilke tiltak som skal tas når man støter på dem i naturen eller nær hjemmet.
Økologi og Utbredelse
Stikkeveps (Vespula spp.) spiller en sentral rolle i mange økosystemer gjennom sine vaner, ernæring, og kobling til ulike habitater. Disse artene finnes på flere kontinenter og er kjent for sin tilpasningsevne.
Habitater og Distribusjon
Stikkeveps finnes i et stort spekter av habitater, inkludert skoger, enger og urbane områder. I Europa er både Vespula germanica og Vespula vulgaris vanligst, mens i Nord-Amerika er de kjent som gule jakker. De har også etablert seg i Australia, New Zealand og deler av Sør-Amerika. Stikkeveps har spredt seg til ulike deler av verden, delvis grunnet menneskelig aktivitet og klimaendringer. Disse stedene inkluderer UK, Nord-Afrika og Sør-Afrika, hvor de har blitt invasive arter.
Diett og Pollinering
Stikkeveps er generalister når det kommer til diett. De fungerer som åtseletere og spiser kjøtt, frukt, og nektar. De bidrar også til økosystemtjenester gjennom pollinering, selv om de ikke er like effektive som honningbier. Deres diett omfatter blant annet honningdugg, et viktig sukkerkilde. Tross deres viktige roller som pollinatorer og scavengers, kan de utgjøre en trussel mot andre pollinator-populasjoner.
Arter og Genetisk Differensiering
Innenfor slekten Vespula finnes flere arter, inkludert V. germanica og V. vulgaris. Disse artene viser genetiske forskjeller som kan være knyttet til geografisk utbredelse. Genetisk differensiering hjelper til med å definere ulike artspopulasjoner og deres tilpasningsstrategier i ulike miljøer. Dette påvirker også deres interaksjoner med andre arter og økosystemet generelt.
Klimaendringer og Innvandrende Arter
Klimaendringer har betydelig innvirkning på spredningen av stikkeveps. Varmere klima og endringer i habitat har gjort det mulig for dem å spre seg til nye områder som ikke tidligere var beboelige. Denne spredningen til nye regioner, som Storbritannia og deler av Nord- og Sør-Afrika, kan føre til økt konkurranse med lokale arter og potensielle økosystemforstyrrelser. En viktig del av deres suksess i nye miljøer er fenomener som “enemy release”, hvor de har færre naturlige fiender.
Kolonistruktur og Livssyklus
Stikkeveps (Vespula spp.) har en kompleks kolonistruktur med en distinkt sosial hierarki. Koloniene består av dronninger, arbeidere og hannveps, med hver gruppe som har spesifikke roller i livssyklusen og daglige aktiviteter.
Reproduksjon og Livssyklus
Kolonien starter med en enslig dronning om våren, når hun begynner å bygge et lite rede og legge de første eggene. Disse eggene klekker til arbeidere, som tar over bygging og vedlikehold av redet samt fôring av nye larver.
Senere, på sensommeren, legger dronningen egg som utvikler seg til nye dronninger og hanner. De parer seg, og de befruktede dronningene leter etter steder å overvintre. Den gamle kolonien dør ut mot høsten. Denne syklusen er typisk for arter som V. pensylvanica og V. maculifrons.
Sosialt Liv og Atferd
Stikkeveps er svært sosiale insekter, med klare roller innenfor kolonien. Arbeiderne, som er sterile hunner, tar hånd om matinnsamling, bygging av redet, og fôring av larvene. Dronningen fokuserer på reproduksjon, mens hannene kun parer seg med dronninger og har ingen andre oppgaver i arbeidet.
Kommunikasjon skjer via kjemiske signaler og kroppsspråk. For eksempel, hvis kolonien opplever fare, vil arbeidere utløse et feromon som tilkaller andre arbeidere til å forsvare kolonien. Det er observert at europeiske stikkeveps har lignende atferdsmønstre som sosialt liv i stikkevepskolonier i Frankrike.
Fysiske Trekk og Identifikasjon
Stikkeveps kan identifiseres ved nøye observasjon av deres fysiske trekk. Vanlige arter som Vespula rufa har en karakteristisk gul og svart striping på abdomen. Ansikt, thorax og lengden varierer litt mellom arter, men generelt er de mellom 1-2 cm lange.
For eksempel, V. pensylvanica er lett gjenkjennelige på grunn av deres uttalte svarte og gule mønster og markante ansikt. Denne identifikasjonen er viktig ettersom forskjellige arter kan kreve forskjellige tiltak for kontroll.
Sykdommer og Skadedyr
Stikkeveps møter trusler fra både sykdommer og skadedyr. Nematoder og andre patogener som Nosema ceranae er eksempler på sykdommer som kan svekke kolonien. Parasitoider og parasitter som midd kan også være skadelige.
European Hornet og visse typer biller og Diptera fungerer som biologiske kontrollagenter for å holde stikkevepsenes populasjon i sjakk. Biearter som Apis mellifera kan også påvirke vepsenes helsetilstand gjennom ressurskonkurranse, som noen ganger resulterer i angrep på biestammer. Virulensen og prevalensen av disse truslene kan variere, men de representerer en betydelig utfordring for vepsens økosystem.
Frequently Asked Questions
Denne delen svarer på vanlige spørsmål om stikkeveps, inkludert dronningens levetid, diett, og hvordan man kan kjenne igjen en dronningvesp.
Hvor lenge lever en dronning i Vespula-slekten?
Dronningen i Vespula-slekten lever vanligvis i omtrent ett år. Hun starter et nytt bo om våren etter å ha overvintret alene.
Hvordan kan man gjenkjenne en dronningvesp?
Dronningveps er større enn de vanlige arbeiderne. De har en lengde på 17-20 mm sammenlignet med arbeiderne som er 12-15 mm lange.
Hvilke forskjellige arter av veps finnes i Norge?
I Norge finnes det flere arter av veps, inkludert vanlig veps (Vespula vulgaris), tysk veps (Vespula germanica) og norskveps (Dolichovespula norwegica).
Hva inngår i stikkevepsens diett?
Stikkeveps spiser en rekke matvarer inkludert andre insekter, frukt, nektar og menneskelig mat som kjøtt og søtsaker. Arbeiderne fanger ofte insekter for å mate larvene.
Hvor mange ganger er det mulig for en stikkeveps å stikke?
En stikkeveps kan stikke flere ganger. Den har ikke mothaker på brodden som bier har, så den kan trekke brodden ut igjen etter stikket.
Hva skjer med en veps etter at den har stukket?
Etter å ha stukket kan en veps fly bort og potensielt stikke igjen. Den overlever stikket, i motsetning til bier som ofte dør etter å ha stukket.