Rotter har blitt et økende problem i Oslo de siste årene. Mange innbyggere ser disse gnagerne i hager, parker og rundt søppelcontainere.
Oslo kommune mottar nå over 3000 rottemeldinger hvert år, og antallet fortsetter å øke. Vi ser rotter i alle bydeler, fra sentrum til forstadene.
Dette gjør det viktig å forstå hvorfor de trives her og hva vi kan gjøre med problemet.
Alt du bør vite om rotter i Oslo
Rotter er et økende problem i Oslo, og det er viktig å vite hvordan man gjenkjenner dem, hvor de forekommer, og hva man kan gjøre for å unngå plager. Vi ser på de viktigste tegnene på rotteaktivitet og hvordan du kan beskytte boligen din.
Hvordan kjenne igjen rotter
De vanligste rotterasene i Oslo er brunrotta og husrotta. Brunrotta veier mellom 200-500 gram og har en kropp på 20-27 cm, mens halen er omtrent like lang.
Pelsen er gråbrun eller rødbrun på oversiden og grå på undersiden. Husrotta er mindre, med en vekt på 100-200 gram og en kroppslengde på 15-20 cm.
Den har større ører i forhold til kroppen enn brunrotta. Pelsen varierer fra lys grå til mørkebrun.
Rotter har kraftige fortenger som vokser hele livet. De må gnage konstant for å holde tennene korte.
Ekskrementene fra brunrotter er 10-20 mm lange og avlange, mens husrotte-ekskrementer er 3-8 mm og spisstilte.
Forekomst og utbredelse i Oslo
Oslo kommune registrerer flere tusen rotteanmeldelser hvert år. Brunrotta er mest utbredt og lever hovedsakelig i kjelleretasjer, kloakksystemer og utendørs områder.
Den trenger tilgang til vann daglig. Sentrumsområdene har høyest forekomst, spesielt rundt restauranter, kafeer og steder med matavfall.
Grünerløkka, Gamle Oslo og sentrum melder om flest problemer. Vi ser også økende aktivitet i villaområder, særlig der det er god tilgang til kompost og dyrefôr.
Husrotta foretrekker varme, tørre steder som loft og øvre etasjer. Den er mindre vanlig i Oslo enn brunrotta.
Begge arter er mest aktive om natten og unngår mennesker når de kan.
Vanlige tegn på rotteproblemer
Ekskrementer er det mest åpenbare tegnet. Ferske ekskrementer er mørke og fuktige, mens gamle er grå og tørre.
Du finner dem langs vegger, i skap og der rotter beveger seg regelmessig. Gnageskader vises på trevirke, plast, kabler og isolasjon.
Rotter lager hull på 5-7 cm i diameter for å komme inn i bygninger. Vi ser ofte merker ved dørkarmer og rørgjennomføringer.
Andre tegn inkluderer:
- Løpespor langs vegger og fundament
- Fettmerker fra pelsen på faste ruter
- Reir av papir, tekstiler og annet mykt materiale
- Skrapelyder i vegger eller under gulv om natten
- Lukt av ammoniakk fra urin
Forebygging og kontrolltiltak
Begrenset tilgang til mat er den viktigste forebyggingen. Oppbevar mat i tette beholdere av glass, metall eller hard plast.
Tøm søppel ofte og bruk lokk som lukkes ordentlig. La aldri matavfall stå fremme.
Tett bygningen ved å lukke alle hull større enn 2 cm. Bruk stålull, sement eller metallplater rundt rør og kabler.
Sjekk dører, vinduer og ventilasjonsgitter. Reparér sprukne vegger og fundament.
Hold uteområdet ryddig. Fjern kvist, brett og annet som gir skjul.
Plasser kompost minst 30 meter fra hus og bruk lukket beholder. Fjern fuglefôr som faller på bakken.
Ved rotteproblemer må du kontakte profesjonell skadedyrbekjempelse. Oslo kommune tilbyr veiledning og kan sette ut gift i kloakksystemet.
Bruk av rottegift krever kunnskap om riktig plassering og sikkerhet.