Kakerlakker er sjeldne i Norge, men kan likevel skape store problemer hvis de dukker opp.
De fleste nordmenn vil heldigvis aldri møte en kakerlakk i hjemmet sitt, men de som gjør det opplever ofte ubehag og bekymring.
Kakerlakker kan spre smuss, forurense mat og føre til en usunn tilværelse.
De vanligste artene av kakerlakker i Norge finnes utendørs, slik som markkakerlakken, som lever fritt over hele landet.
Andre arter, for eksempel australsk og orientalsk kakerlakk, kan kun overleve innendørs og man ser dem sjelden, men de kan fortsatt finne veien inn i boliger og bedrifter.
For de som finner kakerlakker innendørs, er det viktig å vite hvordan man skal håndtere problemet raskt og effektivt.
Mer informasjon om norske kakerlakker finnes på fakta om kakerlakker hos FHI og hos Skadedyrkontroll1.
Kakerlakker i Norge: Utbredelse, Kjennetegn og Atferd
Kakerlakker finnes sjelden i Norge, men kan dukke opp på steder med mye varme eller fuktighet.
De er kjent for å overleve i sprekker og andre skjulesteder, og har en spesiell livssyklus som gjør dem vanskelige å utrydde.
Forekomst og utbredelse
I Norge lever det kun én frittlevende art utendørs, markkakerlakken (Ectobius lapponicus), som finnes over store deler av landet. Denne typen trives i jord og gress, langt fra menneskers boliger.
De kakerlakkene som noen ganger oppdages inne, er oftest importerte arter.
Av de vanligste innendørsartene er tysk kakerlakk (Blattella germanica) og orientalsk kakerlakk (Blatta orientalis). Særlig orientalsk kakerlakk er sjelden i norske hjem, men har tidligere vært et problem i enkelte næringsmiddelbedrifter og restauranter.
De fleste funn skjer i bygninger med varme og fuktige omgivelser, som for eksempel treningssentre og restauranter.
Kjennetegn og livssyklus
Kakerlakker kjennetegnes på sine flate, ovale kropper og lange antenner.
Orientalsk kakerlakk er mørkebrun og blir rundt 2,5 cm lang, mens tysk kakerlakk ofte er lysebrun og litt mindre. Begge artene har vinger, men bruker dem sjelden til å fly innendørs.
Livssyklusen går fra egg til nymfe og videre gjennom flere nymfestadier før de blir voksne. Eggene legges ofte skjult i sprekker, beskyttet inne i en eggkapsel.
Nymfene ligner små voksne, men mangler vinger og kan ha lysere farge. Utvikling fra egg til voksen tar fra noen uker til flere måneder, avhengig av temperaturen.
Kakerlakker kan legge mange egg i løpet av livet, og de små nymfene søker raskt tilflukt der det finnes mat og fuktighet. Livssyklusen gjør derfor at nye individer kommer til, selv etter bekjempelse hvis ikke alle egg fjernes.
Typisk atferd og tilholdssteder
Kakerlakker er hovedsakelig nattaktive og skjuler seg gjerne om dagen.
De er flinke til å gjemme seg i sprekker, bak hvitevarer, under gulv og i små hulrom. Denne atferden gjør det vanskelig å oppdage et angrep tidlig.
De søker seg gjerne til varme og fuktige steder. Kjøkken, baderom, restauranter og treningssentre er typiske tilholdssteder.
De blir tiltrukket av matrester, fett og avfallsstoffer. Ofte beveger de seg på jakt etter mat om natten.
Kakerlakker danner ikke reir slik som maur, men mange individer kan bo tett sammen dersom forholdene ligger til rette. Dette gjelder spesielt i bygninger med mange sprekker og dårlig rengjøring. Det er viktig å oppdage dem tidlig for å hindre spredning.
Helse, Bekjempelse og Sammenligning med Andre Småkryp
Kakerlakker i Norge kan føre til ubehagelige situasjoner, spesielt hvis de dukker opp innendørs. Selv om de regnes som sjeldne, kan de påvirke både helsen og trivselen i hjemmet.
Allergier og helserisiko
Kakerlakker kan forårsake allergiske reaksjoner hos noen mennesker. Deres avføring, hudrester og spytt inneholder allergener som lett kan spre seg i luften.
Astmatikere og små barn er ekstra sårbare, og de kan oppleve symptomer som hoste, pusteproblemer eller rennende øyne.
Noen ganger kan kontakt med kakerlakker føre til eksem eller hudutslett. Det er også en liten risiko for at kakerlakker kan spre bakterier og virus til mat hvis de kravler over kjøkkenbenker eller oppbevaringssteder for matvarer.
Dette gjør kakerlakker til mer enn bare en ubehagelig overraskelse—de kan faktisk være et helsetema hjemme eller på hytta. Flere detaljer finnes hos Folkehelseinstituttet sin side om kakerlakkfakta.
Effektive strategier for bekjempelse
Hvis man finner kakerlakker inne, bør man raskt sette inn tiltak.
En god strategi er å holde hjemmet rent og fjerne tilgang til mat og vann. Matvarer skal alltid oppbevares i tette bokser.
Spesielt viktig er det å tette sprekker og hull i vegger, rundt rør og ved lister. Her gjemmer kakerlakkene seg gjerne på dagtid. Madrasser og sofaer bør støvsuges jevnlig, og man bør desinfisere områder hvor kakerlakker er observert.
Mange bruker limfeller og insektmiddel, men ved større angrep kan det være nødvendig å kontakte et profesjonelt skadedyrfirma. Det finnes flere tips til bekjempelse på siden til Skadedyrkontroll1 om kakerlakker.
Sjekkliste:
- Rydd jevnlig
- Tett sprekker og hull
- Oppbevar mat trygt
- Støvsug regelmessig
Forskjell fra andre småkryp i Norge
Kakerlakker skiller seg fra mange andre småkryp i Norge ved å være mer skadedyrpregede inni hjemmet.
Andre småkryp, som sølvkre, børstehaler, edderkopper, biller og eitermaur (for eksempel svart jordmaur, Lasius niger), er ofte mindre plagsomme eller direkte ufarlige for mennesker.
Midd og lopper kan også gi allergiske reaksjoner, men de har et annet levesett og trenger ofte dyr eller mennesker som vert.
Sølvkre og møll skader gjerne tekstiler, mat eller papir, men sprer sjelden sykdom. Lignende gjelder for saksedyr og teger – de er mest ubehagelige å støte på, men sjelden et helseproblem.
Kakerlakker blir dermed et særskilt problem når de først dukker opp, fordi de både er vanskelige å fjerne og kan gi større utfordringer for helse og hygiene enn mange andre småkryp som er vanlige innendørs.
Mer om småkryp og forskjeller finner du i denne oversikten fra Apollon.