Ertefrøbille (Callosobruchus pisorum) er en skadedyrart som kan forårsake betydelig skade på erter. Disse billene legger egg på utsiden av frøbelgene, og de klekkes etter 7-11 dager. De små larvene eter seg gjennom belgen og videre inn i frøene, og opptil fem larver kan utvikle seg i hvert frø. Larvestadiet varer fra 30-45 dager avhengig av temperaturen, og forpuppingen skjer inne i erten.
Ertefrøbillen er ca. 5 mm lang og er nesten helt brunsvart, men med noen hvite hårflekker på ryggen. De fire innerste følehornsleddene og litt av leggene (tibia) på frambeina er rødlige. Larvene er lyst hvitgule og noe kortvokste. Disse billene regnes som skadedyr siden de følger med ertene til lagring. Etter en tid gnager de seg ut av erten og kan ødelegge hele avlingen.
Det er viktig å være oppmerksom på erteavlingene og sørge for å ta nødvendige tiltak for å hindre spredning av ertefrøbiller. Det kan være lurt å undersøke ertene nøye før de lagres, og eventuelt sortere ut de som er infisert. Det finnes også ulike metoder for å bekjempe ertefrøbiller, som for eksempel varmebehandling eller bruk av insektmidler. Det er viktig å følge anbefalte retningslinjer og råd fra fagpersoner for å sikre en effektiv bekjempelse av skadedyrene.
Biologi og Utsende
Systematikk og Klassifisering
Ertefrøbille, også kjent som Callosobruchus pisorum, er en art i familien frøbiller (Bruchidae) og tilhører ordenen biller (Coleoptera). Denne arten ble beskrevet av Linnaeus i 1758 og er en av de mest kjente skadedyrene på erter.
Morfolgi og Identifikasjon
Ertefrøbillen er en liten, brunsvart bille som er omtrent 5 millimeter lang. Den har hvite hårflekker på ryggen og de klumpete, små, hvitgule larvene utvikler seg inne i ertene og følger med inn på lageret. Etter overvintring gnager de seg ut, hvilket sees som et rundt hull i ertene. De fire innerste antenneleddene og litt av frambeina er rødlige.
Ertefrøbillen har en strengt monofagisk livsstil og er en viktig skadegjører på erter i både Asia og Europa. Den legger egg på ertene, og larvene utvikler seg inne i ertene og ødelegger dem. De voksne billene kan leve i opptil 6 måneder og kan legge opptil 200 egg i løpet av livet.
Det kan være vanskelig å skille erterfrøbillen fra andre frøbiller, men kjennskap til utseendet og levevisen kan hjelpe til med identifikasjonen.
Forekomst og Skadeomfang
Utbredelse og Habitat
Ertefrøbillen (Callosobruchus pisorum) er en utbredt skadegjører på ertekulturer i Europa, Nord-Amerika, Australia, Chile og deler av Afrika. Skadedyret angriper hovedsakelig erteavlinger som er lagret og importerte erter. Ertefrøbillen foretrekker å legge egg på friske frøbelger, og kan legge opptil fem egg i hvert frø.
Ertefrøbillen trives i et bredt spekter av habitater, inkludert erteåkre, lagringsanlegg og avlinger som inneholder erteavlinger. Skadedyret kan også overleve på avlinger som har blitt høstet tidlig, som inneholder høye nivåer av fenoliske forbindelser og kondenserte tanniner.
Skadevirkninger på Erteavlinger
Ertefrøbillen kan forårsake store skader på erteavlinger, spesielt når avlingene ikke blir høstet tidlig nok. Skadedyret kan føre til redusert spiring og vekst av ertene, og kan også føre til forurensning av avlingene med ekskrementer og døde insekter.
I tillegg kan erteavlinger som er infisert med erterfrøbiller føre til redusert kvalitet og kvantitet av avlingene, og kan også føre til økt resistens mot insektmidler og plantevernmidler. Det er viktig å ta nødvendige forholdsregler for å hindre infestasjon av erteavlinger, inkludert å begrense tilgangen til lagringsanlegg og å fjerne avlinger og avfallsprodukter som kan tiltrekke seg skadedyr.
I sum er erterfrøbillen en alvorlig skadegjører på erteavlinger, og det er viktig å ta nødvendige forholdsregler for å hindre infestasjon og redusere skadeomfanget.