Biologisk bekjempelse har blitt et viktig tema for alle som jobber med skadedyrbekjempelse i jordbruket. Mange ønsker løsninger som er mer skånsomme mot miljøet, og derfor ser flere til bruk av naturlige fiender og organismer for å holde skadedyr under kontroll.
Biologisk bekjempelse gir en bærekraftig måte å redusere skader fra skadedyr uten å belaste naturen med kjemikalier.
Denne metoden handler om å bruke levende organismer, som insekter, bakterier eller sopp, i kampen mot uønskede skadedyr.
Biologisk kontroll er spesielt brukt mot insekter, plantesykdommer og ugress som påvirker både jord- og hagebruksvekster, og også i skogen. Dette gjør løsningen aktuell for mange ulike deler av landbruket, fra store gårder til små hageeiere, som vil drive mer bærekraftig skadedyrbekjempelse.
Med økt fokus på miljø og mattrygghet er interessen for biologisk bekjempelse stadig på vei oppover. Flere selskaper og forskningsmiljøer utvikler nye biologiske produkter og forbedrer eksisterende metoder for å styrke plantenes naturlige forsvar og redusere behovet for tradisjonelle plantevernmidler.
Slik fungerer biologisk bekjempelse av skadedyr
Biologisk bekjempelse bruker levende organismer for å holde skadedyr som bladlus og midd under kontroll. Dette reduserer behovet for kjemiske plantevernmidler i jordbruk og fruktproduksjon.
Naturlige fiender og rovinsekter
Rov- og nytteinsekter som marihøner, rovmidd og snylteveps brukes aktivt mot skadedyr. Disse artene jakter på og spiser skadedyr som bladlus, spinnmidd og forskjellige larver. Noen arter kan også parasittere på skadedyret og stoppe deres utvikling.
Rovinsekt kan settes ut i drivhus, kunstige habitater eller rett på planter. I eplehager brukes ofte rovmidd og snylteveps mot skadedyr på epletrær. Slik målrettet bruk av naturlige fiender er sentralt i integrert plantevern, eller IPM.
Denne metoden fungerer også mot skadedyr som ødelegger tomater og andre grønnsaker, siden nyttedyrene kan tilpasses ulike miljøer og plantasjer. Forskning viser at bruk av slike arter gir effekt uten bruk av sterke kjemiske insektmidler.
Fordeler for økosystem og jordbruk
Biologisk bekjempelse gir flere fordeler for økosystemet. Naturlige rovinsekter bidrar til å holde populasjonen av skadedyr nede uten å forstyrre andre organismer. Dette beskytter både pollinerende insekter og nyttedyr, som er viktige for fruktproduksjon.
Jordbruket får mindre behov for kjemiske plantevernmidler. Det betyr mindre belastning på miljøet, renere jord og vann, og bedre arbeidsforhold for bønder.
Slike metoder støttes i økende grad gjennom ny forskning og praktiske tiltak.
Biologisk balanse gir også bedre helse i plantasjer og åkre over tid. Dette kan beskytte mot resistensutvikling blant skadedyr ved å variere tiltakene.
Effekt mot skadedyr i frukt- og grønnsaksproduksjon
I produksjon av frukt og grønnsaker som epler, tomater og agurker er biologisk bekjempelse en viktig metode. For eksempel brukes spesielle rovinsekter mot skadedyr på epletrær og eplesorter, slik at man kan kontrollere skadedyr uten å bruke tradisjonelle insektmidler.
Nyttedyr kan også kontrollere ugress indirekte ved å redusere skadedyrpress og styrke plantene. Dette gir mer robuste planter og mindre tap av avling.
Drivhus og åkre blir ofte mer stabile, og avlingene blir tryggere for forbrukeren. Økt bruk av denne teknikken styrker skadedyrkontroll og gjør plantevern mer bærekraftig, som beskrevet i biologisk bekjempelse og IPM-tips og ved bruk av nyttedyr i produksjonen.
Utfordringer og muligheter for framtiden
Utviklingen innen biologisk bekjempelse påvirkes av både ny teknologi og strengere regler for bruk av sprøytemidler. Overgangen fra kjemiske til biologiske metoder byr på nye muligheter, men også flere utfordringer for blant annet opplæring, epletreproduksjon, og pollinatorers helse.
Innovasjon og forskning innen biologisk skadedyrbekjempelse
Forskning og innovasjon har ført til mer effektive metoder for biologisk bekjempelse, som bruk av nyttedyr og nyttemikroorganismer. Dette gir bedre kontroll over skadedyr, samtidig som risikoen for negative reaksjoner på miljø og pollinatorer minsker.
Nye erfaringer viser at biologisk bekjempelse gjør det mulig å tilpasse løsninger etter jordsmonn, fuktighet, og ulike produksjonssystemer. Utfordringen ligger ofte i ressurser og opplæring, spesielt der det kreves kunnskap for å kjenne igjen og bruke nyttige organismer riktig.
Ettersom utviklingen går raskt, blir det viktig å støtte innovasjon i sektoren og sørge for nok ressurser til videre forskning. Dette kan bidra til enda bedre egenskaper og resultater innen biologisk skadedyrkontroll. Les mer om biologisk bekjempelse og utvikling på NIBIOs fagartikkel om biologisk bekjempelse.
Sammenligning med kjemiske alternativer og regulering
Overgangen fra kjemiske sprøytemidler som Aktara til biologiske midler har ført til strengere regulering og i flere tilfeller totalforbud mot enkelte kjemiske alternativer. Biologisk bekjempelse gir dermed en løsning som etterlever nye krav for miljø og helse.
Bruken av kjemiske midler kan føre til bivirkninger, som skade på pollinatorer og utvikling av resistens hos skadedyr. Biologiske alternativer har ofte andre egenskaper, og mindre påvirkning på økosystemet og fruktbarhet i jordsmonnet.
Regulering og markedsføring av biologiske bekjempelsesmidler tar lengre tid, og prosessen er nøye kontrollert. Dette betyr at norske produsenter må forholde seg til strenge regler, noe som krever både opplæring og tilpasning til ny praksis. For en grundig gjennomgang av regelverk, se Plantehelse – Bærekrafthåndboken.
Tilpasning til ulike plantekulturer og produksjonssystemer
Biologisk bekjempelse må tilpasses ulike kulturer som epletre, samt variasjoner i produksjonssystemer, grunnstamme og klimatiske forhold.
For eksempel kan vanning, fuktighet, og modningstid påvirke hvilke nyttedyr som virker best.
Erfaringer viser at god tilpasning øker sjansen for vellykket bekjempelse, og minimerer negative reaksjoner i plantene.
Riktig beskjæring og oppfølging gjennom blomstringstid og modning kan støtte biologiske midler og gi bedre holdbarhet for frukten.
For bonden krever dette både kjennskap til egenskapene hos aktuelle nyttedyr og systematisk opplæring.
Samarbeid mellom bønder, rådgivere og forskningsmiljøer gjør det mulig å utvikle metoder som passer til både små og store produksjoner, med fokus på bærekraft og kvalitet.
En grundig gjennomgang finner du i Plantevern i økologisk landbruk.